Gravidoppdatering: uke 30!

Hei uke 30 – nå er hele 3/4 av svangerskapet forbi! Det er en kjempedeilig følelse, etter nesten 10 uker med redsel over veldig prematur fødsel. Hver dag er en dag nærmere målet – å få treffe Lillesøster!

Plutselig er det ikke så lenge igjen, og selv om min fødebag har stått klar i mange uker, er det litt som mangler til lillesøster. Det meste av klær er gitt vekk, så det må handles inn litt nytt og ellers er det også litt småstæsj som bør skaffes snart. Dagene nå går i skoleoppgaver og å ta det med ro. Det er det jeg orker, og det jeg kan klare.

I uke 30 fikk jeg de første riene med Jakob og ble lagt inn for riedempende medisiner. Tankene om det kommer til å skje er jo der, men jeg krysser det som krysses kan for at de siste ukene skal gå bedre denne gangen. Det gjelder å holde seg positiv =)

Termindato: 02.07.18
Svangerskapsstatus: 30+0
Formen: Fortsatt ikke spesielt god. Jeg har oppfølging nesten ukentlig for målinger av livmorhalsen, som er forkorta. Har også flere og lengre kynnere enn før, men ikke andre plager-heldigvis. Jeg noterer de hver dag i en rie-app, slik at jeg har oversikten mellom hver undersøkelse. Nå er det nemlig 8 i snitt i timen…
Babyen: Veier ca 1600 g og er 36 cm fra hode til tå. Ho har nå fått hår på hodet og fettlagret i kroppen hennes blir tjukkere. Kjønn på baby: Jente <3
Liv i magen: Hodet ligger heeeeelt nede i bekkenet og har festa seg, så jeg kjenner kun spark på denene siden av magen. Helt greit, for å bli sparka i ribbeina er ikke godt!
Ukens cravings: Skoleboller og makrell i tomat.
Nattesøvn: Jeg våkner av de sterkeste kynnerne som tar tak i ryggen, 2-3 ganger hver natt, ellers sover jeg greit. Graviditetshumør: Opp og ned.
Mye kynnere = mye vondt, og da kjenner jeg tålmodigheten min er litt dårligere enn den burde… Men ellers tror jeg humøret er bra.
Vektøkning: ca 9 kg totalt
Tanker rundt fødselen: Gleder meg til fødselen, men håper jeg går minst 7 uker til!

Følg gjerne med videre på bloggens facebooksiden Monicas liv!

Matchende til mor og datter!

Helt sommer er det ikke ennå, men temperaturen de siste dagene viser at våren har kommet og at sommeren er på vei. Det er tid for å finne fram grillen, ut og plukke blomster med ungene og ikke minst er det mye feiringer nå på våren! Jeg har jo stadig vist at jeg er glad i å kle meg likt som Miriam Elise, og har tenkt til å gjøre det til ho føler seg for stor til å gå likt som mamman sin. Denne gangen er det sommerkjoler fra me&i vi har kledd oss opp i (Sponsede kjoler).

Om bare ei uke har me&i sitt siste nyhetsslipp, og slik jeg har forstått det av sneakpeaksene som er lagt ut på facebook og instagram, er det for første gang badetøy blant nyhetene! Det blir spennende!

Disse kjolene kalles midsummer dress, og det er nok ikke uten grunn. me&i er et svensk merke, og når man ser bilder fra midtsommerfestene som holdes i Sverige, ser man at blomsterkransene jentene pleier å ha på hodet går igjen i disse kjolene.

Jeg er glad i å kle meg i farger, og vil gjerne at ungene også skal kle seg i farger – og ikke bare rosa og blått! At det i tillegg er god stretch i alle plaggene gjør at ungene kan bruke de lenge, og at jeg har brukt samme plagg før, under og etter graviditet – flere ganger! Klærne har ikke strukket seg, og jeg føler meg fin, selv med kulemagen. Så når alle bukser føles for trange, da er det jammen godt å ha hele 13 (!) behagelige, fargerike me&i-kjoler i skapet jeg føler meg fin i.

Jeg legger ved en collage av bildene fra nettsiden også, slik at dere kan se hvordan klærne ser ut på en som ikke er 29 uker på vei!

Alle barneklær finner du HER

Alle dameklær finner du HER

Har du noe favorittmerke på klær?

Vinter til vår

Vi skriver midten av april, og først de siste dagene har vårfølelsen kommet hit. Jeg har i dag sett de første vårblomstene, men sildrende vann, fuglekvitter og grass som kommer til syne har om at våren er her på ordentlig en stund.

Simon gikk vinterens siste mil på ski for ei ukes tid siden, og dagen etter var det fram med sykler. Fra å ha vært og gått på ski og aka flere ganger i uka, tilbringes nå ettermiddagene ute med sykkel på bare veier. Det er SÅÅÅ deilig! Men før all snøen er vekk, vil jeg bare dele noen bilder fra en av de siste dagene i påska.

Den ene av dagene vi var på Ulefoss, dro vi nemlig ned i gapahuken skolen har byget som tursted. Her er det satt opp benker, laga til bål samt at det ligger ved et jorde med supre akemuligheter. Med pølser på menyen, kvikklunsj i sekken og akebrett vara vi klare for noen timer familiekos ute i påskeværet. Pappa hadde med «fiskekjelka», ei djup balje han pleier å bruke på isfiske som passet perfekt som akebrett. Både han og søstra mi kjørte i den sammen med ungene, men også vanlig akebrett og rumpeakebrett er stor stas. For både stor og liten. Jeg holdt meg i ro ved bålet, satt i solveggen med solbriller på og nøyt ferie, fri, deilig påskevær og aller mest den hvinende latteren fra ungene som hadde det helt topp med tante og Mommo&Moffen.

Det blir kanskje ikke flere skiturer i år, men nå som syklene er pakka fram, håper jeg på mange turer ute fram til snøen kommer til vinteren igjen.

Er du glad i å være ute?

Hvorfor det?

Hvor mange spørsmål kan en fireåring klare å stille i timen? Jeg har ikke svaret, men jeg er ganske sikker på at min fireåring ligger i toppsjiktet på akkurat det punktet. Da jeg googla spørsmålet, fant jeg flere artikler som sa at en fireåring stiller 400 spørsmål om dagen, og det er jeg ikke i tvil om.

Bilturer kan blir spesielt lange, og vår lille filosof, som dessuten er dobbelt så pratsom som mamman og pappan til sammen, får god tid til å tenke. Under er to samtaler jeg har hatt med ho i bilen, den første var nå nylig, den nederste er fra ho var 2,5 år.

Miriam: Mamma?
Jeg: ja
Miriam: Hvorfor kjører vi gjennom tunellen?
Jeg: Fordi veien går der
Miriam: Hvorfor det?
Jeg: Fordi de som bygde veien måtte lage tunell så vi kunne komme inn på den andre veien
Miriam: Hvorfor gjorde de det?
Jeg: veit ikke…

Miriam: Hvorfor er bladene grønne?
Jeg: Fordi alt har forskjellig farge
Miriam: Hvorfor det?
Jeg: Fordi det er finere enn om alt hadde sett likt ut
Miriam: Men hvorfor er de grønne?
Jeg (lettere lei av sikkert 100 spørsmål den dagen alt): Det er fordi fargestoffet klorofyll farger de grønne
Miriam: ”klo-ro-fyll”. Hvorfor det?
Jeg: Fordi, jeg veit ikke…

Her om dagen fikk jeg dessuten høre fra ho at ho kan mer enn meg, fordi jeg ofte svarer «veit ikke» når ho spør om noe 😛

Det er litt fælt å si, men vi har begynt å ”jatte litt med”, og svarer ”mhm” og ”jaja” når alle spørsmåla kommer. Ikke kan vi svare på alt, og ikke er alt mulig å forklare for ei nysgjerrig fireåring jente. Men det skal ho ha – med alle de spørsmåla har jo jammen lært seg mye.

Selv om de desidert mest brukte orda heime er:
HVORFOR DET?

 

Noen som kjenner seg igjen?

Etterlengta datenight <3

Noen ganger går ikke planene som tenkt. I går var en slik dag, men heldigvis endte den i en kjempefin datenight med mannen, noe det er en liten evighet siden vi har hatt!

Som kjent er ikke svangerskapet mitt så mye å skryte av, og etter en liten bekymringstelefon til føden i går, ønsket de meg inn så snart som mulig. Ungene var i hundre over å få overnatte hos Mommo&Moffen, så der var det bare glede over å skulle kjøre et stykke mens vi skulle sjekke om alt var i orden med Lillesøster. En sjekk roa både oss og legene, og jeg fikk heldigvis reise hjem igjen.

Når vi først hadde «barnevakt» og ungene sov søtt heime hos mine foreldre, benytta vi muligheten til å reise ut sammen, bare vi to. Det er veldig sjeldent vi gjør, og det er så godt å bare være oss to, ut og spise, skravle og ha det bra samme. Uten å måtte løpe etter barn eller svare på 100 spørsmål i timen fra de, men bare bruke tid med hverandre.

Selv om kvelden var tiltenkt noe helt annet enn ut å spise med min kjære, var det helt fantastisk å kunne avslutte dagen slik.

<3

Er dere flinke til å ha «datenights», enten hjemme eller ute?