nyhetsslipp hos me&i

Høsten er over, og bakken er dekket med et tjukt, hvitt lag av snø. Kjolevær er det uansett for meg og jentene, og som vanlig har me&i de perfekte kjolene for denne årstiden. Bildene fikk jeg tatt bare dager før snøen overtok for det flotte høstværet.

 Me&i kommer jo som kjent med ny kolleksjon hvert halvår, og i løpet av hvert halvår har de i tillegg to nyhetsslipp. Da jeg er en av bloggvennene hos me&i har jeg fått plukke noen favoritter fra begge nyhetsslippene til meg og barna dere ser bilder av i dette innlegget. Den røde kjolen er en klar favoritt, og er samme modell som den sorte og oransje i kolleksjonsslippet. Den sorte og oransje ble utsolgt på 1-2-3 så det var flere enn jeg som jublet da det kom en variant til. Knyting i livet, lange mansjetter og litt puffermer gir fin silhuett. Og så er jeg veldig glad i stoffet, det er nemlig tjukk viskose, og det faller veldig fint. Dette blir garantert årets julekjole!

Denne litt tynne blågrønne skjortekjolen har også falt godt i smak.  Raindrops collar dress har lange ermer, avtagbart belte og akkurat passe lang. Med tjukk strømpebukse til er den fin både på jobb og til fest.

Skjortekjolen finnes i kortere versjon også, men i en annen farge. Denne skjortemodellen har me&i hatt lenge, så jeg visste den var god. Jeg har flere av denne modellen, og sammen med ei olabukse er man fint pynta.. Raindrops blouse er som kjolen i viskose og faller derfor fint og blir ikke krøllete. Jeg synes den er ganske romslig i størrelsen, den sitter løst på meg og jeg har den i S.

Sjekk de godingene her <3 Jentene har fått matchende kjoler, og det er deilig sweatshirt glittery dress, en joggedresskjole med lange ermer, stor lomme og glitter. Kan tro det glitteret var stas! Jeg har sweatshirt dress rød fra tidligere sesong, men den sorte med glitter finnes også til voksen så man kan matche barna. Flashtop har lyn både på framsiden og baksiden, og passer godt sammen med jentenes sorte kjoler.

Alle klærne fra me&i kan du finne HER.

 

Oppskrift: Oreo-iskake

Iskake er noe jeg forbinder med 17. mai-feiringer, og det er jo så godt når det er varmt ute! Selv om høsten og snart vinteren nå har kommet, spiser jeg gjerne iskake, og den er kjekk å ha i fryseren. Siden jeg nå har gått fra melkefritt til laktosefritt, har jeg laga denna iskaka laktosefri, og de som kan spise alt har ikke merka forskjell på iskaka.
Knallgod er den, så liker du oreokjeks bør du prøve den ut!

Bunn: 18 oreo-kjeks,50g smør

Is: 4 eggeplommer, 100 g sukker, 3 dl fløte, 1ts vaniljepaste/ 1 vaniljestang, 6 stk oreokjeks

Pynt: 3 oreokjeks

Sett klar en springform på 24 cm. Ha gjerne bakepapir i bunnen. Ha 18stk oreokjeks og mjukt smør i en foodprosessor, og trykk blandingen ned i springformen. Pisk eggeplommer og sukker luftig. Ha i frøene fra en vaniljestang/ 1 ts vaniljepaste og pisk dette inn.

Grovhakk 6 oreokjeks, pisk fløta til krem i en egen bolle, og vend forsiktig både krem og kjeks inn i eggedosisen. Hell isblandingen i springforma. Grovhakk de siste 2 oreokjeksa, og strø på toppen til pynt. Sett formen i fryseren til isen har stivna. Tas opp 15 minutter før servering.

Er du glad i hjemmelaga is?

Det kommer en rampenisse på besøk!

Det er mange tradisjoner når julen kommer. Og de er forskjellige fra familie til familie. Rampenisse er noen som har vært populært noen år men det var først i fjor vi heiv oss med. Det er nemlig rampenisse i barnehagen, og størstejenta syntes det var så spennende! Midt i desember skreiv ho et brev til han, og allerede samme natt flytta han inn. Nå som vi er i november, de første pepperkakene har kommet i hus og julemusikken strømmer ut fra radioen var det på tide å skrive nytt brev til rampenissen. I år som i fjor har størstejenta skrevet brev helt selv, hengt det opp ute og lagt seg i spenning.

Og vet du hva – rampenissen så brevet den natta og hadde lagt igjen en hyggelig beskjed:

Ikke bare hadde han skrevet en hyggelige beskjed, han hadde til og med lagt ved et bilde av seg selv! Dere kan tro det var stor glede den morgenen!

At det er mamman som har skrevet med motsatt hånd av vanlig som står bak alle rampestrekene trenger vi ikke fortelle på noen år. Magien som oppstår, spenningen ved legging og den enda større spenningen på morgenen i desember er fantastisk, og nå som rampenissen også blir synlig i år tror jeg vi får en spennende adventskalender.

 

Så da lurer jeg på, hva er dine beste tips til hva rampenissen kan finne på i desember?

De beste tipsene tenkte jeg å dele i et innlegg seinere i desember!

Snøløvgenser av pinnene!

Endelig er min okergule ullgenser ferdig! Denne har jeg nemlig gleda meg til å ha på, selv om jeg har brukt en liten evighet på å få den ferdig. I 2017 strikka jeg min første snøløvgenser ( <— link) og jeg likte godt både å strikke og gå med den. Jula for snart to år siden strikket jeg både bolen og ermene, men rakk ikke fullføre i løpet av juleferien. Den ble liggende til modning en god stund, men etter at minstemor kom til verden, ble jeg plaget av så kraftig ammegikt at det var ikke sjanse for meg å holde på med håndarbeide. Men, endelig!

Strikketøyet ble med på hyttetur, og det skulle ikke mer til enn to kvelder med venninneskravling og strikketøy så var den ferdig. Lua har vært ferdig lenge, og det var godt å endelig få på genseren også. Er ikke fargen nydelig? For speseielt interessertet er den strikka i Drops Karisma på pinner 5. Gjorde en kjempefeil ved å gå ned en hel størrelse da jeg begynte på mønsteret… Jeg trodde nemlig jeg egentlig strikka den en størrelse mindre enn jeg gjorde. Men men, det får bare være, den er jo til meg, og etter en runde i vask håper jeg det ordner seg. Jeg er i hvertfall kjempefornøyd =)

Er du glad i å strikke?

A small step for man, a giant leap for Hanna

Jeg tipper de aller fleste som nå har klikka seg inn her skjønte hva innlegget handler om ut ifra overskrifta. Tiden vi har venta på er her, og vesle Hannamor går rundt på egne bein nå. Nå tenker alle dere som har barn som har gått tidlig at «åh, da blir det bare mer løping på mor, nå som alle kan løpe i hver sin retning». Men nei, dette er bare bra. Minstemor er nemlig ei matglad jente, og man blir sterk (les: sliten) i armene av å bære i nesten 16 måneder.

Stolt som en hane er ho når noen skritt er tilbakelagt, klapper i hendene og gliser som bare Hanna kan. Nå har ho gått i noen uker, gjerne fra rom til rom og til og med med sko på beina. Ja, for sko er superstas! Nå man er minst av 3 har det jo ikke vært noen hast med å gå. Det er jo tross alt to eldre søsken som henter alt ho vil ha uten at ho trenger å gjøre mer enn å rope på dem. Selv om Hannamor har vært en gulvracer i krabbing i flere måneder allerede. Uansett, krabbestadiet er ferdig, nå skal minstemor opp og utforske!