# K O R P S N E R D

Hva tenker du på når jeg sier korps?
Tenker du 17. mai, barn marsjerende i utakt, gamle uniformer og en halvsur Gammal Jegermarsj? Eller er du blant dem som tenker samarbeid, spilleglede og vennskap?

Uansett, korps er så mye mer!

Jeg startet i korps som niåring, fordi ei eldre venninne av meg gjorde det. De tre første årene var klarinetten min følgesvenn, og som den ivrige aspiranten og junioren jeg var, øvde jeg flittig hjemme. Som 12-åring fikk jeg tilbud om å begynne på altsax, og med en mor som spiller saxofon takket jeg ja til dette. Korpsturer, kulturskole og ikke minst musikksommerskole med andre korpsinteresserte fra området bare økte spillegleden min.

Korps er mer enn bare sure toner og 17. mai. Korps er vennskap og spilleglede, samarbeid og musikkinteresse. Jeg har hatt inspirerende instruktører, dyktige dirigenter og korpsledere som viste meg enorm tillit da jeg i en alder av 16 år fikk bli dirigent for både aspirankorpset og juniorkorpset. Jeg startet med saxofon på musikklinja på vgs, og ikke lenge etterpå fikk jeg muligheten til å være saxofon-og fløyteinstruktør for fire herlige aspiranter i hjemkorpset mitt. På denne tiden holdt det ikke med dette, jeg hadde allerede vært noen år med i voksenkorpset, samt et litt dyktigere korps og et storband et stykke hjemmefra. Ja, jeg tør påstå jeg var en korpsnerd!

Korps har ingen reservebenk. Her spiller alle sammen, enten man er 8 eller 18. Og i voksenkorps er aldersspennet enda større. Det er alltid noen som kan hjelpe deg, og det er alltid noen du kan hjelpe. Du er til nytte uansett hvilken rolle du har i et korps. Sommerkursene ga meg spilleglede og venner for livet, her møtte jeg ungdom på min egen alder og på samme nivå som jeg var. Har du forresten hørt låta«Vårt korps» av DiDerre?  Om du ikke har det, anbefaler jeg deg å klikke på linken og se teksten. Litt overdrevet, men mye sant.

Som 19-åring flyttet jeg til Brasil. Jeg forstod ikke et ord. Ikke ett! Men da jeg startet på musikkskolen var det ikke noe problem å kommunisere med de andre, musikk er jo et eget språk! Musikkens tegn og uttrykk er de samme enten du snakker norsk eller portugisisk. Og ikke bare det, uten at jeg hadde kunnet noter, tror jeg ikke at jeg hadde klart meg på bra på skolen som jeg har!

Nå har jeg blitt voksen. Eller, nesten i hvertfall. Men korpset, og alle minnene fra dagen jeg fikk min klarinett, og til jeg var instruktør for lokalkorpset nylig forsvinner ikke.

# K O R P S N E R D

One Comment:

  1. Åh, sø fint eitt innlegg! ? Eg er sø enig mæ deg! ? Korps æ sø ufattlig fantastisk! ? Og sommarkurs, det va store høgdepunkt førr meg!! ?

Legg inn en kommentar