Barnas begrensning, det er oss voksne!

Den siste uka har det regna masse. MASSE. Likevel bestemte vi oss forrige helg for at vi skulle på fisketur, alle med ull innerst og regntøy ytterst. Vi ar vært på flere fisketurer tidligere, men da i elva rett nedenfor huset. Nå reiste vi til Kilsfjorden ved sjøen, der vi håpa på torsk eller makrell. Selv om vi fikk flere napp ble det dessverre ikke fisk. Etter 45 minutter var vi nemlig så gjennomvåte at vi valgte å pakke sammen, men ungene var like blide. Miriam hadde jo prøvd å fiske, og begge hadde fått blåse såpebobler og spise kjeks.

Jeg har tenkt på dette med det å ikke la barna gjøre et-eller-anna, fordi det blir mer jobb for oss voksne.  Ofte kan vi si at «nei, vi kan ikke ut i dag. Det regner». Noen som kjenner seg igjen? Det trenger ikke være været. Det kan være at vi sier nei til en aktivitet fordi det føles tungvint å rydde opp i etterkant. Det er jo rett og slett vi som begrenser barna våre. Hvorfor skal vi lære dem at ikke vi kan gå ut når det regner? Det er da bare å kle seg godt g få på gummistøvler og regntøy!

Jeg skal ikke påstå at vi er noen verdensmestre i dette. Vi er ikke alltid de som oppfordrer til å ut og leike i all slags vær og som foreslår aktiviteter som innebærer masse hjelp og styr fra voksne. Men vi prøver. Vi ønsker å bli flinke til det – og det er jo det viktigste!

På fisketur i regn kosa vi oss alle, og til tross for null fisk, lærte Miriam at det kan være lurt å fiske i regnvær for da biter fisken mest.

Så, hvilken type er du? Den som støtter opp barnas forslag, eller prøver du å slippe unna?

Legg inn en kommentar