Pupp til glede og besvær!

I dag blir Hanna Marie hele 5 måneder, men hadde det ikke vært for tett oppfølging i svangerskapet, kunne ho fort ha vært 7 mnd nå… I dag er verdens prematurdag, og nettopp derfor har jeg en liten oppfordring og noe jeg ønsker å dele.

Hanna Marie har blitt ei stor jente som er glad i melk og puppen,  og samtidig har jeg hatt muligheten til å dele av overskuddet med nyfødt intensiv på sjukehuset. Jeg har faktisk runda boks 200 allerede! Etter å ha blitt mamma, er pupp blitt ‘bare en kroppsdel’. Det var det jo egentlig før også, men da mer privat. Nå har jeg amma hvor det måtte passe meg, når barnet mitt er sulten. Ferdig med det. Men det er ikke alltid det er like lett som man kan se for seg i forkant.

Da jeg venta Miriam Elise, var en av mine største frykter å ikke kunne amme ho. Det ble overhode ikke noe problem, jeg hadde mer enn nok, og da ho var året tømte jeg ut mange liter som aldri ble brukt. 2 år seinere kom Jakob, jeg hadde enda mer melk, noe som resulterte i at han kasta opp ekstremt mye den første måneden. Jeg prøvde alt jeg kunne for å få ned melkemengden, og det gikk bare ikke. Jeg meldte meg derfor som donor og fikk begynne å gi melk.

Den store gleden var at jeg var negativ for et eller annet virus, som gjør at min melk kan gis til de aller mest premature barna – det er det visst ikke alle som kan! Jakob slutta å kaste opp og jeg kjørte overskuddsmelka til sjukehuset én time unna annahver uke. Jeg har vært heldig å slippe unna brystbetennelser, men har slitt og sliter fortsatt med ammegikt. bare håper det gir seg når amminga er over…

Da Hanna Marie lå i magen, bestemte jeg meg for at å donere melk ville jeg gjøre igjen. Selv om det krever litt jobb med koking og vasking, strenge hygienekrav og kjøring til sjukehuset visste jeg at melkeproduksjonen min ville bli for stor og at jeg ikke ville klare å få ned mengden før ho var 4-5 mnd som med de andre. Jeg måtte jo uansett ha pumpa og hivd melka, da jeg ble syk; fikk feberkramper og frostanfall pga for stor melkeproduksjon.

Som tenkt, så gjort! Jeg fikk med meg utstyr fra sjukehuset hjem fra føden, og da Hanna Marie var blitt 1mnd fikk jeg begynne å levere melk. Jeg bestemte meg for å aldri pumpe ut mer enn 6dl om dagen da jeg ikke ønsket å øke produksjonen, og pumpa har vært med på hytteturer, festival og stevne.

Med strenge krav til melka, har ikke alle boksene med melk gått gjennom kontrollen. Heldigvis! Kun det beste er godt nok for de skjøre små, så de boksene det gjelder har jeg fått tilbake til eget barn. Jeg vil med stolthet si at nå har jeg passert 55 liter utpumpet melk!

Følg med på facebooksiden Monicas liv <–

Jeg gir meg snart som donor, når babyen er 6 mnd er det ikke lenger lov til å gi melk. Jeg håper at ved å dele slik som nå, vil mange nye melde seg! Og kan du ikke gi ‘det hvite gull’, så gi blod! Det er tross alt en kroppsvæske vi som er friske kan gi til de som trenger det. Hadde det ikke vært for tett oppfølging gjennom krevende svangerskap, ville også to av mine vært født så alt for tidlig. Jeg er glad for å kunne være til hjelp for de minste, de sårbare små som er avhengige av disse edle dråpene for en god start på livet❤️

4 Comments:

  1. Anja Elisabeth Holt

    Du gir en fantastisk gave, takk til deg og takk for at du inspirerer andre til å gjøre det samme!!!!

  2. Jeg har også vært båe blod og melkedonor.
    Ga melk da M var nyfødt og syk.slapp å tenke på sterilisering etc, for alt var gjort. Bare å jente pumpe og utstyr. Legge i banken og ikke tenke mer på det.

    Helt genialt og livsviktig for mange små 💙
    Denne gangen har jeg ikke gjort det, da jeg måtte kjøre melken til Riksen og det gadd jeg rett og slett ikke å bruke 1 timer hver vei og parkering etc. Lokalsykehuset hadde ikke bruk for melk.

Legg inn en kommentar