A small step for man, a giant leap for Hanna

Jeg tipper de aller fleste som nå har klikka seg inn her skjønte hva innlegget handler om ut ifra overskrifta. Tiden vi har venta på er her, og vesle Hannamor går rundt på egne bein nå. Nå tenker alle dere som har barn som har gått tidlig at «åh, da blir det bare mer løping på mor, nå som alle kan løpe i hver sin retning». Men nei, dette er bare bra. Minstemor er nemlig ei matglad jente, og man blir sterk (les: sliten) i armene av å bære i nesten 16 måneder.

Stolt som en hane er ho når noen skritt er tilbakelagt, klapper i hendene og gliser som bare Hanna kan. Nå har ho gått i noen uker, gjerne fra rom til rom og til og med med sko på beina. Ja, for sko er superstas! Nå man er minst av 3 har det jo ikke vært noen hast med å gå. Det er jo tross alt to eldre søsken som henter alt ho vil ha uten at ho trenger å gjøre mer enn å rope på dem. Selv om Hannamor har vært en gulvracer i krabbing i flere måneder allerede. Uansett, krabbestadiet er ferdig, nå skal minstemor opp og utforske!

2 Comments:

  1. Jippi!
    Så moro 👏🏻👏🏻

Legg inn en kommentar